<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<!--Generated by Squarespace Site Server v5.11.5 (http://www.squarespace.com/) on Fri, 30 Jul 2010 21:05:54 GMT--><feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"><title>DefaultGeek på Norsk</title><subtitle>DefaultGeek på Norsk</subtitle><id>http://www.defaultgeek.com/norsk/</id><link rel="alternate" type="application/xhtml+xml" href="http://www.defaultgeek.com/norsk/"/><link rel="self" type="application/atom+xml" href="http://www.defaultgeek.com/norsk/atom.xml"/><updated>2010-03-09T00:44:42Z</updated><generator uri="http://www.squarespace.com/" version="Squarespace Site Server v5.11.5 (http://www.squarespace.com/)">Squarespace</generator><entry><title>E-medvirkning: Et ord med muligheter</title><id>http://www.defaultgeek.com/norsk/2010/3/8/e-medvirkning-et-ord-med-muligheter.html</id><link rel="alternate" type="text/html" href="http://www.defaultgeek.com/norsk/2010/3/8/e-medvirkning-et-ord-med-muligheter.html"/><author><name>Eilif</name></author><published>2010-03-08T15:17:21Z</published><updated>2010-03-08T15:17:21Z</updated><content type="html" xml:lang="en-US"><![CDATA[<p>&nbsp;</p>
<div id="_mcePaste">Jeg leste i dag p&aring; nettsidene til noen av mine tidligere kolleger som n&aring; arbeider i selskapet <a href="http://www.emind.no" target="_blank">eMind</a>, og fant der flere henvisninger til ordet &rdquo;e-medvirkning&rdquo;. Jeg fant fort flere artikler om &rdquo;e-medvirking&rdquo; i offentlig sektor og ble nysgjerrig p&aring; dette ordet.</div>
<p>eMind definerer ordet <a href="http://www.emind.no/category/e-medvirkning" target="_blank">e-medvirkning</a> som &rdquo;anvendelsen av internett og sosiale medier for &aring; involvere innbyggere i politiske prosesser&rdquo;. Eksempelvis nevnes utvikling av byplaner, budsjettprosesser eller diskusjoner om tjenestelevering, b&aring;de p&aring; lokalt og nasjonalt niv&aring;.<br />(se artikkel <a href="http://www.vegvesen.no/binary?id=240203" target="_blank">&rdquo;sosiale medier flytter makt&rdquo; </a>side 4. i "Vegen og Vi"Nr. 2/10 fra Statens Vegvesen)</p>
<p>&nbsp;</p>
<div id="_mcePaste"><br /><span class="full-image-float-left ssNonEditable"><span><a href="http://geekandpoke.typepad.com/geekandpoke/2008/04/enterprise-20.html" target="_blank"><img style="width: 200px;" src="http://www.defaultgeek.com/storage/post-images/enterprise205b_2.jpg?__SQUARESPACE_CACHEVERSION=1268062371418" alt="" /></a></span><span class="thumbnail-caption" style="width: 200px;">By Geek &amp; Poke</span></span>Det sies videre at m&aring;let med e-medvirkning er &aring; &oslash;ke demokratiseringen samt effektivisere utforming av politikk, og at e-medvirking er et viktig aspekt ved Government 2.0 tankegang, med referanser bl.a til b&aring;de prosjektene det Hvite Hus i Washington gjennomf&oslash;rer samt tilsvarende tiltak i Australia. Les <a href="http://www.emind.no/category/e-medvirkning" target="_blank">hele artikkelen her</a>.
<p><br />Det var en gang da paranoide myndigheter benyttet grunnlovstridige metoder og hemmelige etater i et fors&oslash;k p&aring; &aring; ta den virkelige temperaturen p&aring; folkesjela, mens i dag publiserer vi borgere nesten alt vi mener, over alt, hele tiden &ndash; ogs&aring; med litt vel lite selvsensur noen ganger.</p>
</div>
<p>Vi er snart alle p&aring; Facebook, Twitter eller blogger, og om ikke, s&aring; skriver vi i hvert fall kommentarer p&aring; artikler p&aring; nettaviser eller andres blogger. Vi synser og mener nok ikke mer en f&oslash;r, forskjellen er jo s&aring; klart at vi ikke lengre bare ytrer v&aring;r mening til kolleger rundt lunchbordet, men vi skriver og publiserer dem i det offentlige rom.</p>
<p>Det diskuteres jo mye hvorvidt dette er smart. Skal bloggere styres av <a href="http://bloggplakaten.com/" target="_blank">v&aelig;r-varsom regler</a> slik som pressen, og b&oslash;r man gi folk en viss grad av hjelp til selvhjelp n&aring;r det gjelder personvern.&nbsp;</p>
<div id="_mcePaste">Men en generasjonen eller to har n&aring; tilpasset seg til en ny form for kommunikasjon, der vi kommuniserer med flere om mere. Terskelen for &aring; sp&oslash;rre, svare &aring; kommenter er lav &ndash; og dette b&oslash;r f&aring; v&aelig;re en positiv utvikling.</div>
<p><br />Det er jo s&aring; klart et generasjonsskifte man m&aring; igjennom, og et problem med e-medvirkning kan v&aelig;re &rdquo;the digital devide&rdquo;-  at man ikke n&aring;r alle innbyggere. Men min n&aring; 86 &aring;r gamle bestefar, som fikk sin f&oslash;rste PC for et &aring;r siden, er overbegeistret over at han n&aring; ikke beh&oslash;ver &aring; levere et h&aring;ndskrevet leserinnlegg til en avis, men kan f&aring; en tekst enkelt publisert i en mengde tidsskrifter ved &aring; maile til flere p&aring; en gang. Han er ogs&aring; p&aring; b&aring;de Facebook og er aktiv p&aring; forum, og har f&aring;tt fornyet giv og interesse for &aring; drive samfunnsdebatt &ndash; fordi teknologien har forenklet det slik at han kan n&aring; enda flere en f&oslash;r uten &aring; m&aring;tte forlate stuen.</p>
<p>S&aring; n&aring;r jeg leser om e-medvirkning og eMind sine prosjekter mot det offentlige Norge, s&aring; ser jeg for meg en fremtid der avgj&oslash;relser som blir tatt er godt tuftet i faktisk folkeopinion, og ikke utelukkende p&aring; p&aring;stander  fra komiteer og &rdquo;ekspertuttalelser&rdquo;.  Ved &aring; lytte til diskusjoner i sosiale medier kan man l&aelig;re, trekke ut trender, konkludere og ta gode avgj&oslash;relser basert p&aring; hva borgere selv forteller, tror og mener.&nbsp;(les f.eks <a href="http://www.emind.no/google-og-integrasco-paviser-svingninger-i-mengden-influensautbrudd-f%C3%B8r-folkehelseinstituttet" target="_blank">her</a> hvordan eMind med sine analyser kunne ligge i forkant av Folkehelseinstituttet med influensaprognoser)</p>
<p>Det brukes s&aring; mye energi p&aring; hvordan firmaer og varemerker skal styrke sin posisjon ved hjelp av sosiale medier, det jaktes p&aring; uoppn&aring;elige ROI og en hel bransje er formet skremmende fort for &aring; selge sine tjenester.</p>
<p>N&aring;r de offentlige etater og myndighetene n&aring; viser interesse for &aring; f&aring; ut data fra sosiale medier h&aring;per jeg flere i denne bransjen vil benytte sine fagkunnskaper til &aring; hjelpe dem med &aring; forst&aring; dataene som trekkes ut, samt &aring; formidle kontakten mellom borgere og styresmakten slik at vi tilsammen former det samfunnet vi &oslash;nsker gjennom mye tettere kontakt enn kun en avstemming hvert 4. &aring;r.</p>
<p>E-medvirkning er &aring;rets mest spennende ord!</p>]]></content></entry><entry><title>Om Twitter: Festen fortsetter for alle andre</title><category term="sosiale medier"/><category term="twitter"/><id>http://www.defaultgeek.com/norsk/2010/2/17/om-twitter-festen-fortsetter-for-alle-andre.html</id><link rel="alternate" type="text/html" href="http://www.defaultgeek.com/norsk/2010/2/17/om-twitter-festen-fortsetter-for-alle-andre.html"/><author><name>Eilif</name></author><published>2010-02-17T13:19:28Z</published><updated>2010-02-17T13:19:28Z</updated><content type="html" xml:lang="en-US"><![CDATA[<p><span class="full-image-float-left ssNonEditable"><span><img src="http://www.defaultgeek.com/storage/post-images/flickr-2397881577-original.jpg?__SQUARESPACE_CACHEVERSION=1266412947347" alt="" /></span></span>Jeg leste artikkelen <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article3522096.ece" target="_blank">&rdquo;Festen er over for min del&rdquo;</a>&nbsp;av Andre L&oslash;yning postet p&aring; <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/" target="_blank">Aftenposten.no/Meninger</a>. Her beskriver han hvorfor han ble Twitter-tr&oslash;tt og avsluttet sin konto, da han f&oslash;lte at han ikke fikk mer ut av det annet en "fest-vitser". Jeg gjorde meg opp f&oslash;lgende&nbsp;oppfatning:</p>
<p>Da jeg gikk p&aring; ungdomskolen p&aring; 80-tallet var skolemilj&oslash;et delt i to, som Thomas Gjertsen en gang s&aring; godt&nbsp;p&aring;pekte &ndash; enten var du &rdquo;soss&rdquo; eller &rdquo;frik&rdquo;.<br />Hvor vidt du var &rdquo;soss&rdquo; eller &rdquo;frik&rdquo; var stort sett basert p&aring; bevisste valg av hvilke mennesker du &oslash;nsket &aring; menge deg med.</p>
<p>Det eksisterte jo selvf&oslash;lgelig et sosialt nettverk til, nemlig &rdquo;alle andre&rdquo;, det st&oslash;rste av dem, &nbsp;men der &oslash;nsket man jo ikke &aring; v&aelig;re, s&aring; man fors&oslash;kte &aring; h&oslash;re til i de mer synlige nettverkene. Hvorvidt du ble akseptert inn i dette ble avgjort av hva du bidro med av status til dette fellesskapet.</p>
<p>I v&aring;rt tid med sosiale medier og nye teknologiske gjennombrudd s&aring; er &rdquo;sossen&rdquo; de som f&oslash;rst tar teknologien i bruk, er overentusiastiske og gjerne evangeliserer om den.<br />Men s&aring; skjer det en tvist. N&aring;r &rdquo;alle andre&rdquo;, eller enda verre &rdquo;frikene&rdquo;, ogs&aring; blir med, ja da er det ikke stas lengre, og sossen begynner &aring; p&aring;peke feil med systemet eller tjenesten, og trekker seg ut. Dette er jo naturlig for de befinner seg n&aring; ikke lengre i det samme nettverket, de er n&aring; plutselig havnet i kategori &rdquo;alle andre&rdquo;.<br />&rdquo;Frikene&rdquo; er i dag representert ved de som, med stolthet i stemmen sier: &rdquo;Jeg er ikke p&aring; Facebook!&rdquo;</p>
<p>Artikkelforfatter har her plassert seg selv i kategorien &rdquo;soss&rdquo;. Han har jo til og med en s&aring; arrogant undertittel som &rdquo;Hvor spennende er det egentlig &aring; v&aelig;re med p&aring; en fest der alle blir invitert&rdquo;. Han pr&oslash;ver s&aring; &aring; vri dette til at Twitter muligens g&aring;r dukken fordi fordi media har gjort en &rdquo;lukket fest&rdquo; til allemannseie. Da henger jeg ikke med p&aring; logikken:</p>
<p>Er det slik at dersom alle for lov til &aring; slippe til s&aring; synker kvalitetene og nytteverdien p&aring; sosiale medier for eksisterende brukere?</p>
<p style="text-align: center;"><span class="full-image-float-left ssNonEditable"><span><img src="http://www.defaultgeek.com/storage/post-images/social_networks_iconic4-450.jpg?__SQUARESPACE_CACHEVERSION=1266412960030" alt="" /></span></span></p>
<p>Artikkelforfatter viser her at han ikke har evnet &aring; utnytte verken Twitter eller Facebook til sin fordel. Han&nbsp;sier at Twitter stort sett bestod av festvitser og at Facebook ble invadert av foreldre og deres venner. Dersom du f&oslash;lger Thomas Seltzer og Bj&oslash;rn Eidsv&aring;g s&aring; m&aring; du forvente at du f&aring;r satiriske kommentarer &ndash; om det er det de bruker Twitter til. Det er ditt valg om du vil f&oslash;lge dem. Kvaliteten for deg som person og deltaker i sosiale nettverk eller medier &nbsp;henger sammen med personene du velger &aring; omgi deg med og hva du selv bidrar med tilbake.</p>
<p>For meg er Facebook et sted for n&aelig;re venner, gode bekjente og familie. Jeg kobler meg selv ikke til kolleger p&aring; Facebook. Jeg har noen unntak men de ligger i en gruppe som bare f&aring;r se litt av min profil.&nbsp;<br />Twitter er det motsatte. Der f&oslash;lger jeg kolleger, bransjefolk, samfunnsvitere samt mange magasiner og nettsteder og dermed bruker jeg Twitter som en kilde til nyheter og anbefalt lesestoff. Hvem som f&oslash;lger meg er jeg ikke s&aring; opptatt av, men jeg kommenterer og sp&oslash;r mye tilbake til de jeg f&oslash;lger. Dermed vokser ogs&aring; kvaliteten p&aring; mitt nettverk.<br />Dersom de jeg f&oslash;lger poster ting jeg ikke er interessert i s&aring; trykker jeg relativt kjapt unfollow. Dermed holder jeg innholdet relevant og spennende.<br /><br />Forfatteren her har b&aring;de latt alt balle p&aring; seg p&aring; Twitter, samt latt seg indignere over at morens venninne og den gemene hop plutselig dukker opp p&aring; Facebook. Han er en av dem som akkumulerer mest mulig &rdquo;following&rdquo; og &rdquo;followers&rdquo;, og til slutt ikke orker st&oslash;yen.</p>
<p>Jeg gjorde dette p&aring; Facebook til &aring; begynne med og var kjapt opp i over 600 &rdquo;venner&rdquo; men har n&aring; slettet de fleste og ligger rundt 100.&nbsp;Det var morsomt &aring; se hvor det var blitt av gamle klassekammerater. Hvordan gikk det med &rdquo;sossen&rdquo; eller endte &rdquo;friken&rdquo; opp som forretningsadvokat. Men n&aring;r jeg hadde funnet ut av det er det 20 &aring;r til neste gang det er g&oslash;y &aring; sjekke innom. Vi er ikke lengre i samme nettverk.</p>
<p>Andre L&oslash;yning sin opplevelse av Twitter er ikke representativ for Twitters fremtid. Det er nok andre og st&oslash;rre faktorer som avgj&oslash;r vinn eller forsvinn over tid. For Twitter sin del tror jeg nok heller et fremtidig oppkj&oslash;p er det som avgj&oslash;r dens eksistens.</p>
<p>&nbsp;Derfor foresl&aring;r jeg 1. lov om kvalitetsvurdering av sosiale medier:</p>
<blockquote>
<h4>En individuell opplevelse av sosiale media er aldri representativ for kvaliteten p&aring; disse</h4>
</blockquote>
<p>Twitter er en stor fest, og p&aring; en stor fest s&aring; ender man som regel i samtale med de man kjenner og trives best med. Men det er fortsatt en gylden mulighet til &aring; stifte nye bekjentskaper.</p>]]></content></entry><entry><title>Norsk blogg på Defaultgeek.com</title><id>http://www.defaultgeek.com/norsk/2010/1/2/norsk-blogg-pa-defaultgeekcom.html</id><link rel="alternate" type="text/html" href="http://www.defaultgeek.com/norsk/2010/1/2/norsk-blogg-pa-defaultgeekcom.html"/><author><name>Eilif</name></author><published>2010-01-02T16:02:03Z</published><updated>2010-01-02T16:02:03Z</updated><content type="html" xml:lang="en-US"><![CDATA[<p>Da har jeg f&aring;tt satt opp en ekstra journal p&aring; min lille Defaultgeek.com side.<br />Denne reserverer jeg for &aring; poste utelukkende ting p&aring; norsk, mens den eksisterende journalen g&aring;r videre p&aring; engelsk.</p><p>M&aring; si Squarespace er riktig s&aring; fleksibelt p&aring; dette omr&aring;det :-)</p><p> </p>]]></content></entry></feed>