eMind definerer ordet e-medvirkning som ”anvendelsen av internett og sosiale medier for å involvere innbyggere i politiske prosesser”. Eksempelvis nevnes utvikling av byplaner, budsjettprosesser eller diskusjoner om tjenestelevering, både på lokalt og nasjonalt nivå.
(se artikkel ”sosiale medier flytter makt” side 4. i "Vegen og Vi"Nr. 2/10 fra Statens Vegvesen)

By Geek & PokeDet sies videre at målet med e-medvirkning er å øke demokratiseringen samt effektivisere utforming av politikk, og at e-medvirking er et viktig aspekt ved Government 2.0 tankegang, med referanser bl.a til både prosjektene det Hvite Hus i Washington gjennomfører samt tilsvarende tiltak i Australia. Les hele artikkelen her.

Det var en gang da paranoide myndigheter benyttet grunnlovstridige metoder og hemmelige etater i et forsøk på å ta den virkelige temperaturen på folkesjela, mens i dag publiserer vi borgere nesten alt vi mener, over alt, hele tiden – også med litt vel lite selvsensur noen ganger.

Vi er snart alle på Facebook, Twitter eller blogger, og om ikke, så skriver vi i hvert fall kommentarer på artikler på nettaviser eller andres blogger. Vi synser og mener nok ikke mer en før, forskjellen er jo så klart at vi ikke lengre bare ytrer vår mening til kolleger rundt lunchbordet, men vi skriver og publiserer dem i det offentlige rom.

Det diskuteres jo mye hvorvidt dette er smart. Skal bloggere styres av vær-varsom regler slik som pressen, og bør man gi folk en viss grad av hjelp til selvhjelp når det gjelder personvern. 

Det er jo så klart et generasjonsskifte man må igjennom, og et problem med e-medvirkning kan være ”the digital devide”- at man ikke når alle innbyggere. Men min nå 86 år gamle bestefar, som fikk sin første PC for et år siden, er overbegeistret over at han nå ikke behøver å levere et håndskrevet leserinnlegg til en avis, men kan få en tekst enkelt publisert i en mengde tidsskrifter ved å maile til flere på en gang. Han er også på både Facebook og er aktiv på forum, og har fått fornyet giv og interesse for å drive samfunnsdebatt – fordi teknologien har forenklet det slik at han kan nå enda flere en før uten å måtte forlate stuen.

Så når jeg leser om e-medvirkning og eMind sine prosjekter mot det offentlige Norge, så ser jeg for meg en fremtid der avgjørelser som blir tatt er godt tuftet i faktisk folkeopinion, og ikke utelukkende på påstander fra komiteer og ”ekspertuttalelser”. Ved å lytte til diskusjoner i sosiale medier kan man lære, trekke ut trender, konkludere og ta gode avgjørelser basert på hva borgere selv forteller, tror og mener. (les f.eks her hvordan eMind med sine analyser kunne ligge i forkant av Folkehelseinstituttet med influensaprognoser)

Det brukes så mye energi på hvordan firmaer og varemerker skal styrke sin posisjon ved hjelp av sosiale medier, det jaktes på uoppnåelige ROI og en hel bransje er formet skremmende fort for å selge sine tjenester.

Når de offentlige etater og myndighetene nå viser interesse for å få ut data fra sosiale medier håper jeg flere i denne bransjen vil benytte sine fagkunnskaper til å hjelpe dem med å forstå dataene som trekkes ut, samt å formidle kontakten mellom borgere og styresmakten slik at vi tilsammen former det samfunnet vi ønsker gjennom mye tettere kontakt enn kun en avstemming hvert 4. år.

E-medvirkning er årets mest spennende ord!